I august var det ti år siden Færder nasjonalpark ble etablert og offisielt åpnet av dronning Sonja. Takk og pris for at disse 340 kvadratkilometerne med 85 prosent hav og 15 prosent land har blitt vernet.
Foto: Vigdis Askjem
Norges nasjonalparker er regnet som selve indrefileten i norsk natur og det er ikke lov å gjøre inngrep som ødelegger verneverdiene, som for eksempel å bygge nye hytter og veier.
Presset mot Færder nasjonalparks usynlige grenser er merkbart. Det er stadig forslag om å bygge tettere på nasjonalparkgrensen. Mange går med en idé om at det flotteste vi kan bedrive er å bo ved vannkanten. Samtidig virker forbudet mot bygging i 100-meters beltet ekstremt fleksibelt. Det medfører en kamp om kystlinjen, og det sier seg selv at det biologiske mangfoldet blir taperne i politiske beslutninger.
Dessverre ser man en rekke grelle eksempler på at politikerne ikke klarer å stemme for byggestopp-nei, ei heller i nasjonalparkkommunene Tønsberg og Færder. Appetitten på befolkningsvekst og velgere virker bunnløs.
Det siste utbyggereksempelet er nord ved nasjonalparken på Nøtterøys østside. Prosjektet Hjemseng Brygge ligger et steinkast unna nasjonalparkgrensen. Utbygger karakteriserer det selv som en fantastisk tomt ved vannkanten på Nøtterøy. Der skal det utvikles et fremtidsrettet, attraktivt og bærekraftig boligområde, med båt- og bademuligheter.
Inne i mitt hode betyr det både mudring og fylling. Ørreten får vær så god å finne andre gytebekker. Den rødlistede og kritisk truet ålen får finne et annet boområde. Skulle en fredet torsk ha forvillet seg inn i gjørma, så bør den svømme fort. Fredningen opphører når spaden settes i jorda. Fugl som gjemmer seg i siv og eng vil forsvinne herfra. Og småkryp som ikke er synlig for det blotte øyet vil gå usikker fremtid i møte på nyslåtte gressplener.
Jeg undres – hvor finnes bærekraften i et slikt prosjekt?
Det kan vel i hvert fall slås fast at bærekraften ikke er på naturens side.
Jarlsø, som hadde den mest omfattende industriutbyggingen i tidsperioden 1953 – 1980 hadde den gang bortimot 700 arbeidsplasser. I 2004 ble det vedtatt at øya skulle omreguleres til boligformål. Øya er regulert for 415 boliger. Jarlsø kunne vært et nydelig parkområde.
Rett nord for nasjonalparken ligger Essos tomt på Vallø. Her rasles det med penner og i papir med håp om å bygge 350 boliger. Hvis det gjennomføres, vil igjen bit-for-bit prinsippet slå inn som en stormflo over Valløs sydspiss. Boligutbyggingen vil neppe stoppe ved 350, og denne antagelsen er basert på nyere historie. Fortsatt står den ubebygd og kan bli en flott forlengelse av nasjonalparken i nord.
Hos meg pleide yngstemann å hviske til sine eldre søsken:
«Hysj! Jeg bare maser litt til, så får jeg lov.»
Slik fungerer det visst videre i livet, også. I hvert fall innenfor den politiske verden. Man tar tiden til hjelp med et jubelrop om bærekraft. Det blir politisk stående applaus og resultater i form av nye konstruksjoner som havvindparker, boligområder, butikker og treningssentra.
Slik ble skjærgården først vernet og deretter nasjonalpark:
- 1978: Flere øyer og holmer i området ble vernet som sjøfuglreservater.
- 2006: Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold ble vedtatt i statsråd den 30. juni. Gjennom Ormø-Færder landskapsvernområde ble hele skjærgårdslandskapet vernet.
- 2008: Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme ble utpekt som et av flere verdifulle kulturlandskap i Norge gjennom satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Området sammenfaller med nasjonalparken øst for Nøtterøy og Tjøme, og randsonen med Vasskalven, Bjerkøy, samt de bebygde delene av Sandø.
- 2012: Fylkesmannen i Vestfold tok initiativ til å endre status fra landskapsvernområdet til nasjonalpark. Nøtterøy og Tjøme kommuner (i dag Færder kommune) sluttet seg til forslaget.
- 2013: Den 23. august ble Færder nasjonalpark opprettet ved kongelig resolusjon. Færder nasjonalpark er den andre marine nasjonalparken som ble etablert i Norge.
- 2023: Færder nasjonalpark er ti år.
Artikkelen er publisert i Tønsbergs Blad den 8. oktober 2023
