
Med fullmåne, blinkende klar stjernehimmel, solskinn, et friskt sjøvann og våryre sjøfugleflokker ble det en fem dagers kajakk- og telttur fra Tønsberg. Våren er i full gang.
Endelig så viste værmeldingen dager med sol og temperaturer som skulle være på den røde skalaen. Vi planla, pakket og dro.
Vi besluttet for å ta kajakkene i kjent terreng. Det var lenge siden sist. Kajakkene ble pakket ved Nordbyen i Tønsberg, et par kilometer fra eget rede. Det er praktisk å parkere bilen hjemme, og det er en flott tur ut Tønsbergfjorden til første stopp; Veierland.
Med et mildt dytt i ryggen gikk det i fint tempo utover. Strekningen er tilbakelagt mange ganger, men nytt var det at vi padlet langs vestsiden av Tønsbergfjorden og fulgte Stokkelandet. Vi kom tett på den lokale minikopien av Las Vegas, Oslofjord Convention Center. Det er et gigantisk konferansesenter eid av Brunstad Christian Church, på folkemunne Smiths venner. Det er utrolig hva menigheten har fått til – og fått lov til.
Vi padlet videre, forbi Melsomvik, Bogen og i sundet ved Sand, på vestsiden av Langøya. Langø landskapsvernområde ble opprettet i 2006 som del av Verneplan for Oslofjorden, og har et nydelig kulturlandskap. Dette er en idyllisk tur, hvis man kommer gjennom sundet. Denne gangen fløt de fullastede kajakkene så vidt over det grunneste området.

Målet for dag en var Hvervodden på Veierland. Hvervodden er et lite friluftsområde på sørsiden av øya i Krikakilen og en svært populær badeplass, som også har en utedass. Der var det ikke mange gode teltplasser og hyttene er like ved, men så tidlig på året er det ikke mange som bedriver hytteliv i strandkanten, så vi plasserte teltet i le for nordlig vind.
Vi hadde en fantastisk utsikt mot sør og Stauper, ei natt hvor temperaturen krøp ned mot ti minus. Selv om vi fikk flott utsikt mot sør, forblir nok denne plassen kun som en pauseplass.

Turen gikk videre sørover, langs Tjømes vestside, Moutmarka og til Verdens Ende. Det er et område som egner seg best i lite vind. Her kan det være skikkelig humpevei for en liten båt.
Tre kilometer øst for Verdens Ende ligger Kløvningen, en favorittøy som er besøkt mange ganger. På 90-tallet var det stort sett kun dagsturister der. De senere år har Kløvningen blitt kajakkpadlerenes yndlingsplass for kurs, trolig fordi øya ligger i et eksponert område og mange liker å leke i bølger.
Det var blitt fredag formiddag og det var ingen på øya. Teltet ble satt opp. Men plutselig så dukket det opp en kar i kajakk. Han fortalte at de var en mindre gjeng fra Ringerike som skulle ut å leke seg i bølgene, og han bekreftet nok en gang at Kløvningen er flott!
De hadde nok et ønske om å være alene, og la seg på sørsiden av øya. Noen ganger er det ålreit…

Planen vår på tredje dagen var hviledag og fottur på Kløvningen, men det viste seg at værmeldingen hadde ombestemt seg. Vinden skulle dreie fra sør til nord, og vi ombestemte oss, også. Vi ville komme i forkant av nordavinden som lå an til å bli en sur og kraftig motvind. Lørdag fikk heller bli en padledag. Hvile kan gjøres senere.
Lørdagens tur gikk gjennom Røssesundet, med hytteperle på hytteperle, langs sjøkanten på Tjøme og Brøtsø. De fleste stedene er fortsatt mørklagt og vinterlukket. Det er da jeg føler takknemlighet for at skjærgården har blitt nasjonalpark, med dertil byggeforbud.

Målet vårt søndag var en kaffestopp hos en av de håpefulle. Turens nyoppdagede øy ble derfor Galten, helt nord og innerst i Grimestadbukta, og litt utenfor nasjonalparkgrensa. Men for ei flott lita øy. Den ligger skjermet fra de fleste vindforhold, og har mange mulige teltplasser. Øya bar forøvrig preg av lite telting, for busk og kratt vokste til.
Her er det ikke én hytte, men det er tydelige spor etter sauehold på øya. Vår beredskap er ivaretatt, og med en medbrakt rake fikk vi fjernet det meste av saueskitten på teltplassen. På øyas nordside er det bygd en solid utedass. Det blir alltid mer hyggelig når tobente kan samle dritten på et sted, noe sauene ikke har samme mulighet til.
Siste dags padling var en cirka 18 kilometers tur tilbake til Tønsberg og Nordbyen. Vi hadde avtalt en benstrekk hos venner på Nesbrygga, og der fikk vi servert delikate smørbrød og kaffe, i et godt og varmt hus. Snakk om å bli tatt inn i varmen.


Allikevel vil jeg snart ut igjen. Vekk fra alt hverdagsstøy, nyhetsbilder om krig, kaos og katastrofer – og støvsugeren og skittentøy.
Takk for saueskitten som har ligget på modningen fra i fjor. Den er mye enklere å forholde seg til.
![]() | 13.-17. mars 2025 Overnattingssteder: Hvervodden på Veierland Kløvningen Galten (to netter) Distanse: 62 kilometer Total padletid: 11,45 timer Snittfart: 5,3 km/t Makshastighet: 8,2 km/t |
Mat | Drikke |
2 brød | 20 liter vann (ca. 3 liter rest ved turslutt) |
Egg og bacon til flere dager | 3 liter vin (tomt) |
Pålegg (av fire sorter glemte vi to) | 6 små pils (tomt) |
Middag til fire dager (boksmiddag, kjøttdeig, pølser, gulrøtter, løk, poteter og potetstappe) | 1 lommelerke (tomt) |